Home » Americana »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Ryan Adams – Gold

mai 28, 2010 Americana, Frem Fra Glemselen 2 Comments


Oppfølgeren til solodebuten «Heartbreaker» lå klar i butikkene i slutten av september 2001, og fikk sin store hit med låten «New York, New York» når flyene krasjet på Manhattan. Ryan hadde ved en tilfeldighet spilt inn videoen til låten med utsikt til Twin Towers, og fikk stor oppmerksomhet i den perioden.

Gold er fortsatt min favoritt blant Ryans offisielt utgitte plater. Han har funnet et konsept som funket for ham i den perioden, og der Heartbreaker har noen enorme høydepunkt blant de ellers gode låtene, så er Gold mye jevnere og bedre.

Når platen som sagt kom ut i september 2001 så var Ryan allerede et langt steg videre.
For å ta det kronologisk:
På våren 2000 var Ryan i studio og spilte inn 26 låter som senere dukket opp på bootlegen «Exile On Franklin Street».
Deretter var han i studio med Gillian Welch og David Rawlings, der 13 låter senere dukket opp på bootlegen «Destroyer Sessions».
Sommeren 2000 var han i studio i 14. dager og spilte inn 19 låter til Heartbreaker.

Så, i september 2000 var han igjen i studio og spilte inn 6 låter, 5 låter ble senere spredt på bootlegen «Q Division Sessions».

I desember 2000 var han i studio i Nashville, der 12 nye låter havnet på teip og bootlegen «The First Pinkhearts Sessions».

I januar 2001 var han og Bucky Baxter atter i studio i Nashville – der en av de beste platene hans ble spilt inn. Aldri offisielt utgitt, men 21 låter er å oppdrive på bootlegen «The Suicide Handbook».

Omsider var tiden kommet, og på våren 2001 gikk han i studio i Los Angeles og spilte inn 24 låter til «Gold».

Så fra våren 2000 til våren 2001 hadde han spilt inn 121 låter i studio, hvorav noen ble innspilt på forskjellige sessions i forskjellige versjoner, men størsteparten er forskjellig. 36 av disse havnet på plate. Og disse innspillingene er bare de vi vet om. Det finnes i følge Ryan mye mer på bakrommet.
Som Ryan sier selv, i en diskusjon rundt hvem som eier rettighetene til disse innspillingene:

«There are far more interesting records from that time period people have not heard. I was writing as heavily as I was doing other things.»

Og før Gold kom på gaten hadde Ryan vært i studio 3 ganger til, og spilt inn 41 nye låter. Men de kommer vi tilbake til i neste artikkel.
For nå skal det altså gjelde Gold. Nok en gang utsøkt produsert av Ethan Johns, og etter en del eksperimentering på innspillingene mellom Heartbreaker og Gold, så er mye av formelen fra Heartbreaker tilbake, bare med et mer utfyllende band.

Plata som sparker igang med Ryans hyllest til New York, i den omtalte låten «New York, New York».
Deretter kommer det som er min favorittlåt både på plata og i hele Ryans katalog; «Firecracker». Fantastisk munnspill fra Ryan, og Benmont Tench fra Heartbreakers er på plass for å levere piano og B3 som ingen andre.

«Well everybody wants to go forever,
I just wanna burn up hard and bright
I just wanna be your firecracker
And maybe be your baby tonight»

Ryan følger opp med to av de aller beste låtene og tekstene han har skrevet, i «Answering Bell» og den aldeles fantastiske «La Cienega Just Smiled».

Det er artister som skriver i årevis uten å klare å lage EN låt på nivå med disse fire. Mange plater idag har kanskje EN låt på dette nivået – mens resten bare er der for å fylle opp plata. Ryan som har sekken full av slike låter bare lemper fire fantastiske låter for å få plata igang… men der andre kanskje ville lempet inn noen fyll-låter for å ikke brenne alt kruttet på samme plate, så gir Ryan jernet og fortsetter.

Nydelige godbiter som «The Rescue Blues» med den herlige gitaren som hele tiden er der uten å være irriterende, «Somehow, Someday» og ikke minst ORIGINALEN av låten CrazyBono & The Corrs og Kurt Nilsen har ødelagt for evig og alltid; «When The Stars Go Blue».

Hele veien klarer Ryan og produsent og medmusikant Ethan Johns å bevare stemningen som Ryan streber etter  å skape med musikken sin. Produksjonen er respektfull og musikken bare understreker tekstene – uten å overdøve på noen områder.

Sammen med Ethan Johns har han skrevet «Nobody Girl», og det er tydelig at han fortsatt kan skrive låter om brudd og forhold som går til helsike and beyond… Ryans hyllest til Sylvia Plath er nok en godbit, før han gir oss den meget sinte «Enemy Fire», skrevet sammen med Gillian Welch.

Nok en gruppe innertiere med rekken «Gonna Make You Love Me», «Wild Flowers» og «Harder Now That It’s Over».

«»When I threw that drink in that guys face,
It was just to piss you off.
‘Cause honey it’s over now»

«Touch, Feel & Loose», gitarrockeren «Tina Toledo’s Street Walkin’ Blues» og pianoballaden «Goodnight Hollywood Bldv» avslutter plata, men for de som kjøpte Limited Edition så følger det med en ekstra plate med 5 låter.

Rockeren «Rosalie Come And Go», den hjerteskjærende balladen «The Fools We Are As Men».

«Oh, I am in pain
And I don’t have a woman left to blame, anymore
She left me this morning
So why does the wind go howling her name?»

Før han kjører en skikkelig countrylåt på «Sweet Black Magic». Med banjo og full pakke, fulgt av en liveversjon av «The Bar Is A Beautiful Place» og avsluttet med en låt i «Firecracker»-stil; låten «Cannonball Days».

Så av de 24 låtene som ble innspilt så er det bare en som ennå ikke er utgitt på plate,  »Fools Gold». Den finnes selvsagt på bootlegen av sammen navn. Den siste låten fra innspillingen, «Mara Lisa» finnes også på Fools Gold, men er offisielt utgitt på bonus cden på den franske utgaven av «Gold».

Hør «Firecracker» fra The Suicide Handbook:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Firecracker» fra Gold:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «La Cienega Just Smiled» Fra The Suicide Handbook:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «La Cienega Just Smiled» Fra Gold:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , , ,


Currently there are "2 comments" on this Article:

  1. [...] Og når vi ser på det låtmaterialet så er det et utrolig trist endelikt for det som kunne vært 5-6 plater på nivå med “Heartbreaker” og “Gold“… [...]

  2. [...] er vi ? « Ryan Adams – Gold Ryan Adams – Demolition [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

10. august, 2013

Evig Din For Alltid Evig Din For Alltid

Bergen kan by på et nytt kanonband! Jeg vil vel gå så langt som til å kalle det en god gammeldags supergruppe. Evig Din For Alltid er sammensatt av fire av byens beste og mest meritterte musikere; Piddi Fjeldstad (Pompel & The Pilts, Syk Pike), Petter Folkedal (Sgt.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …