Big In Iowa – Twisted og Bangin’ ‘n’ Knockin’

Big In Iowa er vel ikke akkurat bandnavnet som gjør at bjeller ringer i hoder over det ganske land.
Men en gang var de ganske store i deler av USA, og steikandes populære i Tyskland…

Og en dag ble de avspilt på Herreavdelingen på NRK, hvorpå vokalisten oppdaget dette via spillelister fra programmet på internett – og deretter oversendte sine to første plater til Avdelingen, som igjen sørget for at disse havnet i min platesamling – siden jeg vel var litt mer interessert i den type musikk enn avdelingens platesjefer den gang.

Uansett – «Twisted» og «Bangin’ ‘n’ Knockin’» har gått i jevnlige runder i heimen, det er to plater jeg er blitt veldig glad i – og spesielt «Twisted» er en utsøkt liten sak.

«Twisted» kom ut i 1998, og er en plate smekkfull av godlåter i en rootsrock, rock’n'roll, americana, country, countryrock-ish retning. En fet Hammond B3 kombinert med en saftig gitarlyd er mye av grunnlaget for lydbildet. Låtene er dessuten veldig godt skrevet og Bob Burns synger som en konge.

Plata fyrer igang med det som muligens er bandets beste; «Is This Love?». En låt som rett og slett handler om hvor forvirrende jenter er…

«I’ve never felt the way
I did that day
When I sat down in her car
We talked for hours
Should have know
It would never get far

I’ve never been in love
that I know of
What I mean is I’m now sure
Is this love? is this love?
Oh help me»

Deretter fyrer de av det som muligens er den NEST beste låten til bandet, «Neon Signs»:

«Neon signs on the bar wall
Tile on the ceiling
éwhole bottle of scotch
Couldn’t kill this feeling
See I’m down, not up.
Been twisted all round»

Deretter går det slag i slag med rockere som «Rae Jean», som er en skikkelig feit sak som både Georgia Satellites og Rainmakers kunne blåst avgårde i sin tid, og den glitrende «Sunrise»:

«Would the sun
Rise or set
On the day that we met
I don’t care yet
‘Cause I’m dreamin
About the girl I saw
Yesterday».

Og innimellom rockere som «Justine (The Acid Queen), Life Takes Place og rockabillylåten «Southbound Train» har de gjemt en aldeles nydelig ballade som heter «September Song». Andre godbiter som bør nevnes er «I Know It’s Wrong» og «Nobodys Fool» – som er en saftig rocker som virkelig viser hva som gjemte seg i dette bandet.

«I’m not living for you
I’m just living
For what I want to do
I’m nobody’s fool».

For oss som er fra bygda, så er dette det vi anser som glitrende bilmusikk – og tekstene og stemningen i låtene hadde ikke gjort seg bort i noen av bøkene til Lars Mytting.

I 2000 fulgte de opp med plata «Bangin’ ‘n’ Knockin’», som på lik linje med første plater fyrer av en knallåt fra første sekund.
Mike McGuires B3 er borte, og gjestestjernen «Mike «The Whip» Cooper» på munnspill fyller mye av tomrommet med glitrende sug/blås gjennom hele førstelåta «Neil’s On The Radio». «Bangin’» er ikke like gjennomført svinegod som «Twisted», men det er fortsatt er steingod plate. Det lurer seg inn en fele her og vi er nok mer i retning country på denne plata, men fortsatt er det rock/countryrock/americana som er hovedfokus.

Dette er fortsatt strålende bilmusikk, og det hadde vel også Big In Iowa skjønt – siden coveret er spekket med bilder av både antikvariske biler og fete amerikanerflak.

Låter som bør trekkes fram er som nevnt «Neil’s On The Radio», «Don’t Be Mad», «Georgia» «Two Lane Highway» og coverlåten «Cinnamon Girl». De tar det elegante grepet å skrive om Neil Young i første låt, og avslutte med en cover av Neil Young. Og på glitrende vis, I might add!

I 2001 kom de med platen «Green Pop», som jeg rett og slett ikke har hørt. Og så kokte bandet sakte men sikkert bort i ingenting når vokalist Bob Burns fikk seg fast jobb…

I 2003 gjenoppstod bandet, i hvertfall i navnet. Bassist Ken Glidewell beholdt rettigheten til navnet, og dro ut på turné med et nytt band under gammelt navn. De spilte litt mer reindyrket country, type Waylon Jennings/Willie Nelson Outlaw Country. En plate kom ut av dette – «Geezil Pete» i 2005. I 2008 døde Glidewell i en motorsykkelulykke, og Big In Iowa var trolig borte for alltid…

Men på plate leverer de fortsatt – og Big In Iowa anbefales på det sterkeste, både til hverdags og til fest!

Kjøp platene på Amazon.
ELLER
på play.com (fri frakt – bare husk 200kr regelen)

Hør «Is This Love?»:

Hør «Neon Signs»:

Hør «September Song»:

Hør «Neil’s On The Radio»:

Stikkord: Americana, Big In Iowa, Bob Burns, Cinnamon Girl, Herreavdelingen, Ken Glidewell, Lars Mytting, munnspill, Neil Young, tekstene, The Rainmakers, USA, Waylon Jennings