Home » Americana »Countryrock »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Big In Iowa – Twisted og Bangin’ ‘n’ Knockin’

Big In Iowa er vel ikke akkurat bandnavnet som gjør at bjeller ringer i hoder over det ganske land.
Men en gang var de ganske store i deler av USA, og steikandes populære i Tyskland…

Og en dag ble de avspilt på Herreavdelingen på NRK, hvorpå vokalisten oppdaget dette via spillelister fra programmet på internett – og deretter oversendte sine to første plater til Avdelingen, som igjen sørget for at disse havnet i min platesamling – siden jeg vel var litt mer interessert i den type musikk enn avdelingens platesjefer den gang.

Uansett – «Twisted» og «Bangin’ ‘n’ Knockin’» har gått i jevnlige runder i heimen, det er to plater jeg er blitt veldig glad i – og spesielt «Twisted» er en utsøkt liten sak.

«Twisted» kom ut i 1998, og er en plate smekkfull av godlåter i en rootsrock, rock’n'roll, americana, country, countryrock-ish retning. En fet Hammond B3 kombinert med en saftig gitarlyd er mye av grunnlaget for lydbildet. Låtene er dessuten veldig godt skrevet og Bob Burns synger som en konge.

Plata fyrer igang med det som muligens er bandets beste; «Is This Love?». En låt som rett og slett handler om hvor forvirrende jenter er…

«I’ve never felt the way
I did that day
When I sat down in her car
We talked for hours
Should have know
It would never get far

I’ve never been in love
that I know of
What I mean is I’m now sure
Is this love? is this love?
Oh help me»

Deretter fyrer de av det som muligens er den NEST beste låten til bandet, «Neon Signs»:

«Neon signs on the bar wall
Tile on the ceiling
éwhole bottle of scotch
Couldn’t kill this feeling
See I’m down, not up.
Been twisted all round»

Deretter går det slag i slag med rockere som «Rae Jean», som er en skikkelig feit sak som både Georgia Satellites og Rainmakers kunne blåst avgårde i sin tid, og den glitrende «Sunrise»:

«Would the sun
Rise or set
On the day that we met
I don’t care yet
‘Cause I’m dreamin
About the girl I saw
Yesterday».

Og innimellom rockere som «Justine (The Acid Queen), Life Takes Place og rockabillylåten «Southbound Train» har de gjemt en aldeles nydelig ballade som heter «September Song». Andre godbiter som bør nevnes er «I Know It’s Wrong» og «Nobodys Fool» – som er en saftig rocker som virkelig viser hva som gjemte seg i dette bandet.

«I’m not living for you
I’m just living
For what I want to do
I’m nobody’s fool».

For oss som er fra bygda, så er dette det vi anser som glitrende bilmusikk – og tekstene og stemningen i låtene hadde ikke gjort seg bort i noen av bøkene til Lars Mytting.

I 2000 fulgte de opp med plata «Bangin’ ‘n’ Knockin’», som på lik linje med første plater fyrer av en knallåt fra første sekund.
Mike McGuires B3 er borte, og gjestestjernen «Mike «The Whip» Cooper» på munnspill fyller mye av tomrommet med glitrende sug/blås gjennom hele førstelåta «Neil’s On The Radio». «Bangin’» er ikke like gjennomført svinegod som «Twisted», men det er fortsatt er steingod plate. Det lurer seg inn en fele her og vi er nok mer i retning country på denne plata, men fortsatt er det rock/countryrock/americana som er hovedfokus.

Dette er fortsatt strålende bilmusikk, og det hadde vel også Big In Iowa skjønt – siden coveret er spekket med bilder av både antikvariske biler og fete amerikanerflak.

Låter som bør trekkes fram er som nevnt «Neil’s On The Radio», «Don’t Be Mad», «Georgia» «Two Lane Highway» og coverlåten «Cinnamon Girl». De tar det elegante grepet å skrive om Neil Young i første låt, og avslutte med en cover av Neil Young. Og på glitrende vis, I might add!

I 2001 kom de med platen «Green Pop», som jeg rett og slett ikke har hørt. Og så kokte bandet sakte men sikkert bort i ingenting når vokalist Bob Burns fikk seg fast jobb…

I 2003 gjenoppstod bandet, i hvertfall i navnet. Bassist Ken Glidewell beholdt rettigheten til navnet, og dro ut på turné med et nytt band under gammelt navn. De spilte litt mer reindyrket country, type Waylon Jennings/Willie Nelson Outlaw Country. En plate kom ut av dette – «Geezil Pete» i 2005. I 2008 døde Glidewell i en motorsykkelulykke, og Big In Iowa var trolig borte for alltid…

Men på plate leverer de fortsatt – og Big In Iowa anbefales på det sterkeste, både til hverdags og til fest!

Kjøp platene på Amazon.
ELLER
på play.com (fri frakt – bare husk 200kr regelen)

Hør «Is This Love?»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Neon Signs»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «September Song»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Neil’s On The Radio»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] bandet er et av mine favorittband, og du kan selvsagt finne en omtale av bandets to beste plater, “Twisted” og “Bangin’n'Knockin’” her på [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (93)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

30. august, 2011

Hør singelen fra Reckless Kellys nye album

Reckless Kelly er store favoritter her på bloggen, og jeg vet det er flere enn meg som holder pusten og venter på den nye plata. Personlig ble jeg en smule skuffet over forrige plate, da jeg rett og slett foretrekker at Kellyene gjør sine egne låter. Gode låter og godt spilt, for all del – men ikke det Reckless Kelly JEG kjenner.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …