Home » Americana »Countryrock »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Big In Iowa – Twisted og Bangin’ ‘n’ Knockin’

Big In Iowa er vel ikke akkurat bandnavnet som gjør at bjeller ringer i hoder over det ganske land.
Men en gang var de ganske store i deler av USA, og steikandes populære i Tyskland…

Og en dag ble de avspilt på Herreavdelingen på NRK, hvorpå vokalisten oppdaget dette via spillelister fra programmet på internett – og deretter oversendte sine to første plater til Avdelingen, som igjen sørget for at disse havnet i min platesamling – siden jeg vel var litt mer interessert i den type musikk enn avdelingens platesjefer den gang.

Uansett – «Twisted» og «Bangin’ ‘n’ Knockin’» har gått i jevnlige runder i heimen, det er to plater jeg er blitt veldig glad i – og spesielt «Twisted» er en utsøkt liten sak.

«Twisted» kom ut i 1998, og er en plate smekkfull av godlåter i en rootsrock, rock’n'roll, americana, country, countryrock-ish retning. En fet Hammond B3 kombinert med en saftig gitarlyd er mye av grunnlaget for lydbildet. Låtene er dessuten veldig godt skrevet og Bob Burns synger som en konge.

Plata fyrer igang med det som muligens er bandets beste; «Is This Love?». En låt som rett og slett handler om hvor forvirrende jenter er…

«I’ve never felt the way
I did that day
When I sat down in her car
We talked for hours
Should have know
It would never get far

I’ve never been in love
that I know of
What I mean is I’m now sure
Is this love? is this love?
Oh help me»

Deretter fyrer de av det som muligens er den NEST beste låten til bandet, «Neon Signs»:

«Neon signs on the bar wall
Tile on the ceiling
éwhole bottle of scotch
Couldn’t kill this feeling
See I’m down, not up.
Been twisted all round»

Deretter går det slag i slag med rockere som «Rae Jean», som er en skikkelig feit sak som både Georgia Satellites og Rainmakers kunne blåst avgårde i sin tid, og den glitrende «Sunrise»:

«Would the sun
Rise or set
On the day that we met
I don’t care yet
‘Cause I’m dreamin
About the girl I saw
Yesterday».

Og innimellom rockere som «Justine (The Acid Queen), Life Takes Place og rockabillylåten «Southbound Train» har de gjemt en aldeles nydelig ballade som heter «September Song». Andre godbiter som bør nevnes er «I Know It’s Wrong» og «Nobodys Fool» – som er en saftig rocker som virkelig viser hva som gjemte seg i dette bandet.

«I’m not living for you
I’m just living
For what I want to do
I’m nobody’s fool».

For oss som er fra bygda, så er dette det vi anser som glitrende bilmusikk – og tekstene og stemningen i låtene hadde ikke gjort seg bort i noen av bøkene til Lars Mytting.

I 2000 fulgte de opp med plata «Bangin’ ‘n’ Knockin’», som på lik linje med første plater fyrer av en knallåt fra første sekund.
Mike McGuires B3 er borte, og gjestestjernen «Mike «The Whip» Cooper» på munnspill fyller mye av tomrommet med glitrende sug/blås gjennom hele førstelåta «Neil’s On The Radio». «Bangin’» er ikke like gjennomført svinegod som «Twisted», men det er fortsatt er steingod plate. Det lurer seg inn en fele her og vi er nok mer i retning country på denne plata, men fortsatt er det rock/countryrock/americana som er hovedfokus.

Dette er fortsatt strålende bilmusikk, og det hadde vel også Big In Iowa skjønt – siden coveret er spekket med bilder av både antikvariske biler og fete amerikanerflak.

Låter som bør trekkes fram er som nevnt «Neil’s On The Radio», «Don’t Be Mad», «Georgia» «Two Lane Highway» og coverlåten «Cinnamon Girl». De tar det elegante grepet å skrive om Neil Young i første låt, og avslutte med en cover av Neil Young. Og på glitrende vis, I might add!

I 2001 kom de med platen «Green Pop», som jeg rett og slett ikke har hørt. Og så kokte bandet sakte men sikkert bort i ingenting når vokalist Bob Burns fikk seg fast jobb…

I 2003 gjenoppstod bandet, i hvertfall i navnet. Bassist Ken Glidewell beholdt rettigheten til navnet, og dro ut på turné med et nytt band under gammelt navn. De spilte litt mer reindyrket country, type Waylon Jennings/Willie Nelson Outlaw Country. En plate kom ut av dette – «Geezil Pete» i 2005. I 2008 døde Glidewell i en motorsykkelulykke, og Big In Iowa var trolig borte for alltid…

Men på plate leverer de fortsatt – og Big In Iowa anbefales på det sterkeste, både til hverdags og til fest!

Kjøp platene på Amazon.
ELLER
på play.com (fri frakt – bare husk 200kr regelen)

Hør «Is This Love?»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Neon Signs»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «September Song»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Neil’s On The Radio»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.
Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] bandet er et av mine favorittband, og du kan selvsagt finne en omtale av bandets to beste plater, “Twisted” og “Bangin’n'Knockin’” her på [...]

Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (92)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

1. april, 2014

Hr. Alinge’s spilleliste (Januar-Mars 2014) Hr. Alinge’s spilleliste (Januar-Mars 2014)

Årets første spilleliste består av mange nye oppdagelser. En del av artistene er omtalt og plateanmeldt her på Dust Of Dayligt. Noen har jeg fortsatt til gode å skrive om.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.