Home » Americana »Country »Countryrock »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Reckless Kelly – Millican

På slutten av 90-tallet hadde jeg samlet plater noen år, men innkjøpene bestod stort sett av komplettering av artister som var mest aktive på ’60 og ’70 tallet. Mest fordi det ikke ble gitt ut særlig med bra musikk… det var før jeg oppdaget alt. country / No Depression / Americana…
 Så flyttet jeg til Lillehammer, og begynte å henge på Basement etter jobb. Jeg hadde vært kunde der i årevis, da de hadde en utsøkt LP-avdeling, men det var først når jeg ble fast gjest og  kom i snakk med innehaveren, Egon, at platehyllene måtte utvides. Og når vi snakker om Egon, så snakker vi platepusher som kunne jobben sin. Etter noen besøk begynte han å finne fram ting når jeg kom inn, og mente at «dette her vil du like»… i starten var jeg jo meget skeptisk – men etterhvert utviklet det seg til at når jeg kom innom på mitt ca. ukentlige besøk – så lå det klar en bunke plater under disken som jeg kjøpte uhørt. Og mannen var spot-on hver eneste gang.
Og en ettermiddag i 1998 var jeg innom og plukket med meg en ny bunke godsaker. En av platene i bunken var Reckless Kellys debutplate «Millican».

Bandet fra Bend i Oregon som flyttet til Austin, Texas og ble kritikeryndlinger i USA.

Og siden dette var i 1998, så var jo internett (såvidt) blitt utbredt nok til at man kunne finne LITT info der ute. Mitt søk på Reckless Kelly tok meg til en webside på salige Geocities, der to jenter i Austin hadde nevnt Reckless Kelly på sine websider om noen de kalte Old 97′s. Og via søstrene Beamans Old 97′s side, så havnet man på Old 97′s mailinglisten «Wrecked» (dette var før man hadde forum… da gikk all slik kommunikasjon via mail) – og oppdaget en rekke band som knapt noen her i landet hadde hørt om – siden musikk på internett stort sett var forbehold mp3er i newsgroups, og knapt noen norske platebutikker importerte obskur amerikansk musikk.

Men mye av dette startet altså med Reckless Kelly. Og Reckless Kelly har holdt ut sammen med meg siden 1998. De leverer fortsatt sin særegne musikkstil og countryrock som er blitt kopiert og covret av utallige band i både inn og utland. Og jeg kjøper fortsatt platene deres (og lignende band og musikkstiler selvsagt).

Mye av det som gjør Reckless Kelly spesielt er for det første vokalen til Willy Braun. Dernest vokalen til broder Cody Braun. Og selvsagt strengelyden til Cody Braun. Han spiller både fele og mandolin og gitar – og spesielt felelyden er et veldig viktig element i lyden til Reckless Kelly.

Og på toppen av dette så skriver de knakende gode og fengende låter.  Låter som «Walton Love», «Back Around», «Black & White» og «Drink Your Whiskey Down» må så absolutt trekkes frem, men platen i sin helhet er helt utmerket.
Reckless Kelly kan virkelig anbefales både til hverdags og til fest.

Besøk Reckless Kelly og kjøp plater: (Både LP, CD og MP3… og 9$ for en digital plate – DET har du råd til…)

www.recklesskelly.com/store

www.recklesskelly.com

Hør «Back Around»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Drink Your Whiskey Down»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør Millican på Spotify:

 

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , ,


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (93)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

6. mai, 2011

Fredagsvideo: Otis Gibbs – Ballad Of The Highway Fredagsvideo: Otis Gibbs – Ballad Of The Highway

Det er fredag, og det er omtrent akkurat en uke siden Otis Gibbs besøkte Bergen. Jeg klarte å få et par skikkelig dårlige videoer av konserten hans, og dette er video nummer to; Ballad Of The Highway, der Garage-publikumet får vist frem sine overbevisende allsangkunnskaper. Enjoy, og god helg!

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.