Home » Americana »Country »Countryrock »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Reckless Kelly – Millican

På slutten av 90-tallet hadde jeg samlet plater noen år, men innkjøpene bestod stort sett av komplettering av artister som var mest aktive på ’60 og ’70 tallet. Mest fordi det ikke ble gitt ut særlig med bra musikk… det var før jeg oppdaget alt. country / No Depression / Americana…
 Så flyttet jeg til Lillehammer, og begynte å henge på Basement etter jobb. Jeg hadde vært kunde der i årevis, da de hadde en utsøkt LP-avdeling, men det var først når jeg ble fast gjest og  kom i snakk med innehaveren, Egon, at platehyllene måtte utvides. Og når vi snakker om Egon, så snakker vi platepusher som kunne jobben sin. Etter noen besøk begynte han å finne fram ting når jeg kom inn, og mente at «dette her vil du like»… i starten var jeg jo meget skeptisk – men etterhvert utviklet det seg til at når jeg kom innom på mitt ca. ukentlige besøk – så lå det klar en bunke plater under disken som jeg kjøpte uhørt. Og mannen var spot-on hver eneste gang.
Og en ettermiddag i 1998 var jeg innom og plukket med meg en ny bunke godsaker. En av platene i bunken var Reckless Kellys debutplate «Millican».

Bandet fra Bend i Oregon som flyttet til Austin, Texas og ble kritikeryndlinger i USA.

Og siden dette var i 1998, så var jo internett (såvidt) blitt utbredt nok til at man kunne finne LITT info der ute. Mitt søk på Reckless Kelly tok meg til en webside på salige Geocities, der to jenter i Austin hadde nevnt Reckless Kelly på sine websider om noen de kalte Old 97′s. Og via søstrene Beamans Old 97′s side, så havnet man på Old 97′s mailinglisten «Wrecked» (dette var før man hadde forum… da gikk all slik kommunikasjon via mail) – og oppdaget en rekke band som knapt noen her i landet hadde hørt om – siden musikk på internett stort sett var forbehold mp3er i newsgroups, og knapt noen norske platebutikker importerte obskur amerikansk musikk.

Men mye av dette startet altså med Reckless Kelly. Og Reckless Kelly har holdt ut sammen med meg siden 1998. De leverer fortsatt sin særegne musikkstil og countryrock som er blitt kopiert og covret av utallige band i både inn og utland. Og jeg kjøper fortsatt platene deres (og lignende band og musikkstiler selvsagt).

Mye av det som gjør Reckless Kelly spesielt er for det første vokalen til Willy Braun. Dernest vokalen til broder Cody Braun. Og selvsagt strengelyden til Cody Braun. Han spiller både fele og mandolin og gitar – og spesielt felelyden er et veldig viktig element i lyden til Reckless Kelly.

Og på toppen av dette så skriver de knakende gode og fengende låter.  Låter som «Walton Love», «Back Around», «Black & White» og «Drink Your Whiskey Down» må så absolutt trekkes frem, men platen i sin helhet er helt utmerket.
Reckless Kelly kan virkelig anbefales både til hverdags og til fest.

Besøk Reckless Kelly og kjøp plater: (Både LP, CD og MP3… og 9$ for en digital plate – DET har du råd til…)

www.recklesskelly.com/store

www.recklesskelly.com

Hør «Back Around»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Drink Your Whiskey Down»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør Millican på Spotify:

 

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (120)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

12. april, 2013

Steve Earle – The Low Highway Steve Earle – The Low Highway

Det er nesten akkurat to år siden Steve Earle ga ut sitt fjortende studioalbum I’ll Never Get Out of This World Alive – ei plate jeg er veldig glad i. Det skal nevnes at fire av låtene var skrevet til andre prosjekter, men jevnt over passet de fint sammen med de andre sangene Earle hadde skrevet til plata. Men det var nok uansett de nye låtene som gjorde sterkest inntrykk – spesielt fin var «Gulf of Mexico», en av de beste historiesangene Earle har skrevet på veldig lenge.

Anbefalte artikler

Josh Rouse – The Embers of Time

GZ LP 3mm spine

Å høre på en ny skive av Josh Rouse er som å få et liten forsmak på sommeren som ligger der foran oss, varm og behagelig. Musikken til Rouse minner meg om en mild sommerbris. Den sitter godt i øret og jeg tror neppe det finnes mange som direkte misliker …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Asbjørn Ribe og De – 1400 Ski

Asbjørn Ribe 1400_SKI_cover

Asbjørn Ribe og De er klar med platen «1400 Ski», og godt hjulpet av produsent Rune Berg så har dette blitt en skikkelig godbit av en plate som oser kvalitet i både låter, produsjon og ikke minst tangentspillet. Det er langt imellom gode norske plater med piano som fokusinstrument, så …

Rune Berg – Hølå

RuneBerg-FrontVINYLCOVER_2000px

2012. Året da Rune Berg var overalt. Både i et gjenforent Number Seven Deli, på vinyl sammen med 3/5 av det som en gang var The Margarets, som produsent og/eller tekniker for en rekke andre artister; blant annet bloggfavoritter som Hakan Markussen, Robert Post og Asbjørn Ribe, som låtskriver i …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

Debonzo Brothers – One Damn Heart

DebonzoBrothers-Cover

Fra Raleigh i North Carolina så poppet det plutselig opp en epost med videoen «Break My Heart Tonight». Låten er trolig spesiallaget for å trykke på alle de riktige knappene hos meg, så jeg kastet meg over platen med stor apetitt.
Og brødrene Jeff og Keef Debonzo skuffer ikke på «One …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.