Reckless Kelly – Millican

På slutten av 90-tallet hadde jeg samlet plater noen år, men innkjøpene bestod stort sett av komplettering av artister som var mest aktive på ’60 og ’70 tallet. Mest fordi det ikke ble gitt ut særlig med bra musikk… det var før jeg oppdaget alt. country / No Depression / Americana…
 Så flyttet jeg til Lillehammer, og begynte å henge på Basement etter jobb. Jeg hadde vært kunde der i årevis, da de hadde en utsøkt LP-avdeling, men det var først når jeg ble fast gjest og  kom i snakk med innehaveren, Egon, at platehyllene måtte utvides. Og når vi snakker om Egon, så snakker vi platepusher som kunne jobben sin. Etter noen besøk begynte han å finne fram ting når jeg kom inn, og mente at “dette her vil du like”… i starten var jeg jo meget skeptisk – men etterhvert utviklet det seg til at når jeg kom innom på mitt ca. ukentlige besøk – så lå det klar en bunke plater under disken som jeg kjøpte uhørt. Og mannen var spot-on hver eneste gang.
Og en ettermiddag i 1998 var jeg innom og plukket med meg en ny bunke godsaker. En av platene i bunken var Reckless Kellys debutplate “Millican”.

Bandet fra Bend i Oregon som flyttet til Austin, Texas og ble kritikeryndlinger i USA.

Og siden dette var i 1998, så var jo internett (såvidt) blitt utbredt nok til at man kunne finne LITT info der ute. Mitt søk på Reckless Kelly tok meg til en webside på salige Geocities, der to jenter i Austin hadde nevnt Reckless Kelly på sine websider om noen de kalte Old 97’s. Og via søstrene Beamans Old 97’s side, så havnet man på Old 97’s mailinglisten “Wrecked” (dette var før man hadde forum… da gikk all slik kommunikasjon via mail) – og oppdaget en rekke band som knapt noen her i landet hadde hørt om – siden musikk på internett stort sett var forbehold mp3er i newsgroups, og knapt noen norske platebutikker importerte obskur amerikansk musikk.

Men mye av dette startet altså med Reckless Kelly. Og Reckless Kelly har holdt ut sammen med meg siden 1998. De leverer fortsatt sin særegne musikkstil og countryrock som er blitt kopiert og covret av utallige band i både inn og utland. Og jeg kjøper fortsatt platene deres (og lignende band og musikkstiler selvsagt).

Mye av det som gjør Reckless Kelly spesielt er for det første vokalen til Willy Braun. Dernest vokalen til broder Cody Braun. Og selvsagt strengelyden til Cody Braun. Han spiller både fele og mandolin og gitar – og spesielt felelyden er et veldig viktig element i lyden til Reckless Kelly.

Og på toppen av dette så skriver de knakende gode og fengende låter.  Låter som “Walton Love”, “Back Around”, “Black & White” og “Drink Your Whiskey Down” må så absolutt trekkes frem, men platen i sin helhet er helt utmerket.
Reckless Kelly kan virkelig anbefales både til hverdags og til fest.

Besøk Reckless Kelly og kjøp plater: (Både LP, CD og MP3… og 9$ for en digital plate – DET har du råd til…)

www.recklesskelly.com/store

www.recklesskelly.com

Hør “Back Around”:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør “Drink Your Whiskey Down”:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør Millican på Spotify:

 

SHARE
Forrige artikkelA.A. Bondy – When The Devil’s Loose
Neste artikkelBergenfest 2010, dag 1: Don McLean og De Musikalske Dvergene
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY