Home » Americana »Country »Countryrock »Frem Fra Glemselen » Currently Reading:

Reckless Kelly – Millican

På slutten av 90-tallet hadde jeg samlet plater noen år, men innkjøpene bestod stort sett av komplettering av artister som var mest aktive på ’60 og ’70 tallet. Mest fordi det ikke ble gitt ut særlig med bra musikk… det var før jeg oppdaget alt. country / No Depression / Americana…
 Så flyttet jeg til Lillehammer, og begynte å henge på Basement etter jobb. Jeg hadde vært kunde der i årevis, da de hadde en utsøkt LP-avdeling, men det var først når jeg ble fast gjest og  kom i snakk med innehaveren, Egon, at platehyllene måtte utvides. Og når vi snakker om Egon, så snakker vi platepusher som kunne jobben sin. Etter noen besøk begynte han å finne fram ting når jeg kom inn, og mente at «dette her vil du like»… i starten var jeg jo meget skeptisk – men etterhvert utviklet det seg til at når jeg kom innom på mitt ca. ukentlige besøk – så lå det klar en bunke plater under disken som jeg kjøpte uhørt. Og mannen var spot-on hver eneste gang.
Og en ettermiddag i 1998 var jeg innom og plukket med meg en ny bunke godsaker. En av platene i bunken var Reckless Kellys debutplate «Millican».

Bandet fra Bend i Oregon som flyttet til Austin, Texas og ble kritikeryndlinger i USA.

Og siden dette var i 1998, så var jo internett (såvidt) blitt utbredt nok til at man kunne finne LITT info der ute. Mitt søk på Reckless Kelly tok meg til en webside på salige Geocities, der to jenter i Austin hadde nevnt Reckless Kelly på sine websider om noen de kalte Old 97′s. Og via søstrene Beamans Old 97′s side, så havnet man på Old 97′s mailinglisten «Wrecked» (dette var før man hadde forum… da gikk all slik kommunikasjon via mail) – og oppdaget en rekke band som knapt noen her i landet hadde hørt om – siden musikk på internett stort sett var forbehold mp3er i newsgroups, og knapt noen norske platebutikker importerte obskur amerikansk musikk.

Men mye av dette startet altså med Reckless Kelly. Og Reckless Kelly har holdt ut sammen med meg siden 1998. De leverer fortsatt sin særegne musikkstil og countryrock som er blitt kopiert og covret av utallige band i både inn og utland. Og jeg kjøper fortsatt platene deres (og lignende band og musikkstiler selvsagt).

Mye av det som gjør Reckless Kelly spesielt er for det første vokalen til Willy Braun. Dernest vokalen til broder Cody Braun. Og selvsagt strengelyden til Cody Braun. Han spiller både fele og mandolin og gitar – og spesielt felelyden er et veldig viktig element i lyden til Reckless Kelly.

Og på toppen av dette så skriver de knakende gode og fengende låter.  Låter som «Walton Love», «Back Around», «Black & White» og «Drink Your Whiskey Down» må så absolutt trekkes frem, men platen i sin helhet er helt utmerket.
Reckless Kelly kan virkelig anbefales både til hverdags og til fest.

Besøk Reckless Kelly og kjøp plater: (Både LP, CD og MP3… og 9$ for en digital plate – DET har du råd til…)

www.recklesskelly.com/store

www.recklesskelly.com

Hør «Back Around»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Drink Your Whiskey Down»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør Millican på Spotify:

 

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , ,


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (93)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

28. september, 2010

Video: Neil Young – Hitchhiker

Neil Youngs nye plate «Le Noise» er i butikkene IDAG og det at han nok en gang har gjort en innsats for å fornye seg selv og utforske nye lyder har gitt mye positiv omtale. Neil smir mens jernet er varmt, og her kommer nok en video fra platen. Denne gangen fra låten «Hitchiker», der han tar en grundig og til tider meget intens og selvutleverende reise gjennom sitt eget liv…

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …