Little Eden

Henning Kvitnes har alltid stått høyt høyt oppe på listene mine over Ultimately Good Shit, og det har han gjort siden min gamle venn Egil presenterte meg for Little Eden i sin tid.

For meg er Henning Kvitnes to separate personer. Det er EngelskHenning, fra The Young Lords, Saturday Cowboys, Next Step og ikke minst Little Eden, og det er NorskHenning fra de «nye» prosjektene hans som Henning Kvitnes. Begge deler er utrolig bra, på sine egne måter.

Little Eden tilhører ungdomstid og bygdaliv, mens Henning Kvitnes er det jeg trekker frem når jeg skal høre uovertrufne norske tekster fra landets beste singer/songwriter.

Det første jeg fikk høre av Henning Kvitnes var «The Tunnel» fra Henning Kvitnes Next Step, som var en helt ok plate.

Deretter kom en Next Step plate til som også var helt ok (Open Roads), før Back To Little Eden dukket opp som den første Little Eden-plata. Og Back To… er en veldig god plate, men den bleknet fort når Kvitnes kom med plata Solitude Road i 1988.

Egil hadde kjøpt den på Compact Disk! En ekte kompaktplate! En av de første jeg ble utsatt for. For den gang JEG var ung, så var ikke cdspilleren oppfunnet en gang, knapt nok pc. Og ingen hadde hørt om dette EmPeTre-greiene…

Men plutselig dukket så cdspilleren opp på markedet , og siden Egil var en mann i tiden – og hadde i tillegg en slepbar telefon i bilen, så han holdt fingeren på pulsen og anskaffet seg derfor det nyeste av det nye – nemlig en avspiller til nevnte kompaktplater. Prisen var gått ned fra avsindige antall tusen til bare et lite antall tusen, og det var mulig for en normal person å kjøpe en slik.  Og en av de aller første platene jeg husker at han kjøpte var altså Solitude Road.

Solitude Road var (og er) full av steingode låter som «Games People Play», «Build You A Future», «Six Strings», «Badger Town», «Solitude Road», «Refugee» og hiten «Wipe My Windows». Sammen med plata Everyday Life så er den helt klart min Little Eden-favoritt.

Kvitnes skrev allerede den gang utrolig gode låter, dog litt mer generelle enn han gjør på norsk – men likevel låter som har substans nok til at de er verdt å lytte til. Bare hør på sistesporet – «Solitude Road».

Kanskje er de norske låtene hans på et helt annet nivå (i de fleste tilfeller), men de forskjellige inkarnasjonene av Little Eden er etter min mening det beste BANDET han har spilt med. Og selvsagt er det jo stemningen og lyden av ungdomstid som gir platene det lille ekstra.

Kjøpes på ditt nærmeste antikvariat…

Hør «Wipe Your Windows»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelOld 97’s
Neste artikkelSon Volt
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY