Home » Americana »Frem Fra Glemselen »Norsk » Currently Reading:

Little Eden

april 7, 2010 Americana, Frem Fra Glemselen, Norsk 1 Comment

Henning Kvitnes har alltid stått høyt høyt oppe på listene mine over Ultimately Good Shit, og det har han gjort siden min gamle venn Egil presenterte meg for Little Eden i sin tid.

For meg er Henning Kvitnes to separate personer. Det er EngelskHenning, fra The Young Lords, Saturday Cowboys, Next Step og ikke minst Little Eden, og det er NorskHenning fra de «nye» prosjektene hans som Henning Kvitnes. Begge deler er utrolig bra, på sine egne måter.

Little Eden tilhører ungdomstid og bygdaliv, mens Henning Kvitnes er det jeg trekker frem når jeg skal høre uovertrufne norske tekster fra landets beste singer/songwriter.

Det første jeg fikk høre av Henning Kvitnes var «The Tunnel» fra Henning Kvitnes Next Step, som var en helt ok plate.

Deretter kom en Next Step plate til som også var helt ok (Open Roads), før Back To Little Eden dukket opp som den første Little Eden-plata. Og Back To… er en veldig god plate, men den bleknet fort når Kvitnes kom med plata Solitude Road i 1988.

Egil hadde kjøpt den på Compact Disk! En ekte kompaktplate! En av de første jeg ble utsatt for. For den gang JEG var ung, så var ikke cdspilleren oppfunnet en gang, knapt nok pc. Og ingen hadde hørt om dette EmPeTre-greiene…

Men plutselig dukket så cdspilleren opp på markedet , og siden Egil var en mann i tiden – og hadde i tillegg en slepbar telefon i bilen, så han holdt fingeren på pulsen og anskaffet seg derfor det nyeste av det nye – nemlig en avspiller til nevnte kompaktplater. Prisen var gått ned fra avsindige antall tusen til bare et lite antall tusen, og det var mulig for en normal person å kjøpe en slik.  Og en av de aller første platene jeg husker at han kjøpte var altså Solitude Road.

Solitude Road var (og er) full av steingode låter som «Games People Play», «Build You A Future», «Six Strings», «Badger Town», «Solitude Road», «Refugee» og hiten «Wipe My Windows». Sammen med plata Everyday Life så er den helt klart min Little Eden-favoritt.

Kvitnes skrev allerede den gang utrolig gode låter, dog litt mer generelle enn han gjør på norsk – men likevel låter som har substans nok til at de er verdt å lytte til. Bare hør på sistesporet – «Solitude Road».

Kanskje er de norske låtene hans på et helt annet nivå (i de fleste tilfeller), men de forskjellige inkarnasjonene av Little Eden er etter min mening det beste BANDET han har spilt med. Og selvsagt er det jo stemningen og lyden av ungdomstid som gir platene det lille ekstra.

Kjøpes på ditt nærmeste antikvariat…

Hør «Wipe Your Windows»

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] konsert. Men mer om det senere, i første omgang handler det om Fjeld & Kvitnes. Kvitnes er jo som tidligere nevnt en av mine store favoritter. Han er uten tvil Norges aller beste singer/songwriter, eller singel [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (71)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

11. juni, 2010

Caroline & The Treats – Bad All Over Caroline & The Treats – Bad All Over

Det splitter nye, norske plateselskapet House Of Rock Records er ute med trippel debutlansering. Her på Musikkbloggen skal vi ta for oss alle de tre ferske utgivelsene, og starter med den mest medieomtalte slik at en liten blogg kan henge seg på mediebølgen… De fleste har vel lest om, sett bilder av, eller til og med sett levende bilder på en film man passet for en slem onkel, av Caroline Andersen.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …