Home » Frem Fra Glemselen »Norsk » Currently Reading:

Per Vestaby – With A Little Help From Myself

mars 24, 2010 Frem Fra Glemselen, Norsk 1 Comment

To av 90-tallets mest oversette plateutgivelser er Per Vestabys to soloalbum «10.000 Flowers and one B.», og spesielt «With a Little Help From Myself» fra 1998.


Etter mange år i Mercury Motors sammen med Jørn Christensen, og før det i dePress, og dessuten CanCan sammen med Anne Grete Preus, tok Per Vestaby gitaren i sine egne hender og ga i 1993 ut platen «10.000 Flowers, and one B». Med seg hadde han Jørn Christensen og Palle Krüger (Young Neils og GoGo Gorilla), Werner Füzzbulder og Alex Rosén (GoGo Gorilla), Liz Tove Vespestad (Somebodys Darling), Kyrre Fritzner (Rambelins), Pål Reinertsen (Funhouse), Lars Lillo Stenberg (Young Neils og deLillos) og Kirsti Nystumo (Femi Gange, Bel Canto, Yeahlove Swans).

Med andre ord, omtrent det som kunne krype og gå av de beste fra Oslos musikkliv den gang.

Platen fikk gode kritikker, og låten «Will I See Her Again» ble jevnlig spilt på radio. Uten at det ble den helt store suksessen.

Omtrent den samme skjebnen Mercury Motors har fått i Norsk musikkhistorie. De har utgitt en rekke gode, og noen fantastiske plater, samtidig som de er et helt utrolig bra liveband, men har aldri solgt de helt store mengdene plater.

I 1998 tok han så med seg Jørn Christensen i studio, og backet av en gjeng svensker lagde han så sitt andre soloalbum.

Og FOR en plate!

På undertegnedes topp10-lister troner den helt på toppen av listen over Tidenes Beste Norske Plater.

Maken til pop-album skal man lete lenge etter her til lands. Vestaby rapper litt fra alle vi liker, og blander alt sammen på sin egen måte.

Her er litt Beatles, litt Beach Boys og litt Byrds. Melodiene er aldeles nydelige, tekstene er meget gode, og koringen… koringen på platen er rett og slett fantastisk!

Tro meg når jeg sier at det ikke er en eneste dårlig låt på denne platen! Allikevel vil jeg spesielt trekke frem «Tools and Toys», «Should I Stay», «Southern Wind», og den meget sjarmerende «I Can Tell By Your Eyes». Platen fikk bra kritikker rundtomkring, men ble kanskje litt overskygget av Jørn Christensen og Vibeke Saugestads «Thinkerbell»-prosjekt som kom nesten samtidig.

Vestaby samlet sammen et band, og dro på turné. I kjellern på Garage i Bergen møtte det opp ca 10 stykker for å høre Vestaby spille. På tross av det pinlige oppmøtet leverte de en helt sinnsykt bra konsert! På slutten av konserten slapp arrangøren alle som holdt til i baren i etasjen over gratis ned i kjelleren, og plutselig var dansegulvet smekkfullt, og folk som ALDRI før hadde hørt låtene sang med på refrengene mens de hoppet opp og ned og hadde det helt utrolig gøy. Vestaby selv virket en smule overrasket over det som skjedde, og hadde ikke helt planlagt å bli TRAMPEklappet inn til ekstranumre!

En artist og en plate som virkelig fortjener å bli trukket frem i lyset igjen.

Kjøp plata hos Platekompaniet:
www.platekompaniet.no
www.platekompaniet.no/mp3

Eller direkte hos Musikkonline
www.musikkonline.no

Hør Tools And Toys:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. [...] både som frontmann (eller kanskje man skal si sidestilt frontmann med bassist par excellence Per Vestaby) i Norges mest undervurderte band Mercury Motors, og i verdens beste Neil Young hyllestband, Young [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (73)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

17. mars, 2011

Musikkbloggen fyller ett år! Musikkbloggen fyller ett år!

Idag er det ett år siden Musikkbloggen Hør nå… hør nå! åpnet dørene for å dele sine favoritter med et sultefóret norsk Americanapublikum.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …