Home » Americana » Currently Reading:

Kasey Anderson – Nowhere Nights

mars 17, 2010 Americana 2 Comments

 

Photo John Meloy - fra kaseyanderson.com

Kasey Anderson flyttet fra Washington og hjem til Portland i Oregon i 2007. Det er kanskje det smarteste han har gjort, for i den prosessen begynte han å lage platen Nowhere Nights.

Sammen med bandet sitt og produsent Eric «Roscoe» Ambel (kjent fra Steve Earles band The Dukes, Joan Jett & The Blackhearts og the Del Lords, produsent for blant annet Ryan Adams, Bottle Rockets, Big in Iowa, Whiskeytown og Steve Wynn) satte han i gang med å skrive seg ut av åtte kvelende år i Washington.

Plata starter med «Bellingham Blues», en rolig låt som kunne sklidd rett inn på en skive fra Steve Earle. Låten beskriver perioden i Washington og setter stemningen for plata, som blir en slags gjenoppdagelse av at livet nødvendigvis ikke er så kjipt likevel. Men før man kommer til den konklusjonen må man altså gjennom en Bellingham Blues – eller som Kasey sier det:

«This ain’t never been my home,
I woke up in the morning,
15 years were gone.
This ain’t never been my home.»

Så tar plata av med «All Lit Up» og «Sooner/Later», som begge rocker skikkelig – før han går tilbake til Steve Earle-land med «Home», og vi får et videre innblikk i hjemkomsten til Portland.

Andersons måte å synge på setter en utrolig stemning i låten, som gjør at man faktisk hører etter – siden det er så tydelig at mannen har en historie å fortelle. Det minner på mange måter om nevnte Steve Earle – og tilstedeværelsen Mary Gauthier har på scenen. Man VET at det de forteller er ekte, og det at man tror på historien gjør at man faktisk følger med.

Tittelsporet er muligens platens beste, hvor Anderson viser at han kan kombinere tekst, melodi, trøkk og arrangement – og kommer til slutt opp med en knusegod rocker.

«There was no great revelation, there was no  blinding light
I just stopped sinkin’ in those nowhere nights»

Til slutt vil jeg trekke fram de to siste låtene på plata, «Like Teenage Gravity» og «Real Gone», to stemningsfulle og rolige låter som beskriver oppvekst i en småby på en helt utmerket måte. Glitrende avslutning på plata.

Alt i alt – Kasey Anderson forteller utrolig gode historier med låtene sine.  Det er en rød tråd gjennom hele plata, og det hele er solid gjennomført.
Han har en behagelig stemme, og han skriver utrolig gode tekster og melodier. Denne plata er virkelig verdt å sette seg ned og høre på.

Kjøp plata:
Kasey Anderson.com

iTunes

Nowhere Nights på Spotify

Sjekk ut Nowhere Nights:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , , , ,


Currently there are "2 comments" on this Article:

  1. [...] De to første artiklene på siden var anmeldelser av Drive-By Truckers plate “The Big To-Do” og Kasey Andersons fantastiske “Nowhere Nights” [...]

  2. [...] Anderson er klar for å følge opp den aldeles fantastiske platen “Nowhere Nights”, som har fått tittelen “Heart Of A [...]

Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (93)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

3. februar, 2014

Deer Tick – John Dee, 29.januar 2014 Deer Tick – John Dee, 29.januar 2014

Dessverre er det ikke så ofte at vi i Dust of Daylight har muligheten til å dra over fjellet for å gå på en midtukekonsert i hovedstaden. Heldigvis kjenner vi en del flotte folk der borte som er villig til å bruke en kveld av livet sitt på en konsert som de på toppen av alt sier seg villig til å omtale for oss. Vi takker og bukker og gir ordet til vår gode venn Ole Morten Wilhelmsen som møtte opp på John Dee tidligere i uken for å se Deer Tick.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

De Musikalske Dvergene – Tunge steiner

cover-900

Endelig! ENDELIG er den her. De Musikalske Dvergenes «Tunge steiner». Deres udiskutabelt beste plate. Som blodfan av Dvergene siden jeg hørte deres første single «Marianne (Tempo Corvette) på Ungdommens Radioavis rundt 1989, så hevder jeg til og med at denne platen er bedre enn debuten «En klase bananer og en …

McDougall – A Few Towns More

McDougall_AFewTownsMore

 
«A Few Towns More» sparkes igang med en real fest. Det er taktfast klapping, en svingende banjo, tramping og en gruppe mennesker i særdeles godt humør som nynner høylydt i takt med låten.
Man lurer et øyeblikk på hva i allverden dette er, men når «Coleraine» er ferdig og McDougall fyrer …

American Aquarium – Burn. Flicker. Die.

BurnFlickerDie-American-Aquarium

Den følelsen når et album tar rennafart og måker til deg midt i mellomgulvet med all kraft, før det utnytter det at du er midlertidig uskadeliggjort til å innta hjernen din med full kraft  og brenner seg fast med en intensitet som gir deg akkurat DET rushet. Det rushet …

Sons of Bill – Sirens

SonsOfBillSirens-Small

Våre venner i Sons Of Bill er ute med oppfølgeren til den glitrende «One Town Away». Platen har fått navnet «Sirens», og er en tydelig vridning inn mot et litt mer kommersielt landskap for brødrene Wilson.
Jeg er veldig glad i forrige plate, og brukte lang tid på å like denne …

The James Low Western Front – Whiskey Farmer

The James Low Western Front-Whiskey Farmer

The James Low Western Front er et hyggelig bekjentskap som kom dinglende fra Reviewshine. Bandet fra Portland har laget en plate som fokuserer på å presentere gode tekster i en halvakustisk tapning som gir både ord og melodi god nok plass til å feste seg i hodet.
«Whiskey Farmer» er et …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.