Home » Americana » Currently Reading:

Kasey Anderson – Nowhere Nights

mars 17, 2010 Americana 2 Comments

 

Photo John Meloy - fra kaseyanderson.com

Kasey Anderson flyttet fra Washington og hjem til Portland i Oregon i 2007. Det er kanskje det smarteste han har gjort, for i den prosessen begynte han å lage platen Nowhere Nights.

Sammen med bandet sitt og produsent Eric «Roscoe» Ambel (kjent fra Steve Earles band The Dukes, Joan Jett & The Blackhearts og the Del Lords, produsent for blant annet Ryan Adams, Bottle Rockets, Big in Iowa, Whiskeytown og Steve Wynn) satte han i gang med å skrive seg ut av åtte kvelende år i Washington.

Plata starter med «Bellingham Blues», en rolig låt som kunne sklidd rett inn på en skive fra Steve Earle. Låten beskriver perioden i Washington og setter stemningen for plata, som blir en slags gjenoppdagelse av at livet nødvendigvis ikke er så kjipt likevel. Men før man kommer til den konklusjonen må man altså gjennom en Bellingham Blues – eller som Kasey sier det:

«This ain’t never been my home,
I woke up in the morning,
15 years were gone.
This ain’t never been my home.»

Så tar plata av med «All Lit Up» og «Sooner/Later», som begge rocker skikkelig – før han går tilbake til Steve Earle-land med «Home», og vi får et videre innblikk i hjemkomsten til Portland.

Andersons måte å synge på setter en utrolig stemning i låten, som gjør at man faktisk hører etter – siden det er så tydelig at mannen har en historie å fortelle. Det minner på mange måter om nevnte Steve Earle – og tilstedeværelsen Mary Gauthier har på scenen. Man VET at det de forteller er ekte, og det at man tror på historien gjør at man faktisk følger med.

Tittelsporet er muligens platens beste, hvor Anderson viser at han kan kombinere tekst, melodi, trøkk og arrangement – og kommer til slutt opp med en knusegod rocker.

«There was no great revelation, there was no  blinding light
I just stopped sinkin’ in those nowhere nights»

Til slutt vil jeg trekke fram de to siste låtene på plata, «Like Teenage Gravity» og «Real Gone», to stemningsfulle og rolige låter som beskriver oppvekst i en småby på en helt utmerket måte. Glitrende avslutning på plata.

Alt i alt – Kasey Anderson forteller utrolig gode historier med låtene sine.  Det er en rød tråd gjennom hele plata, og det hele er solid gjennomført.
Han har en behagelig stemme, og han skriver utrolig gode tekster og melodier. Denne plata er virkelig verdt å sette seg ned og høre på.

Kjøp plata:
Kasey Anderson.com

iTunes

Nowhere Nights på Spotify

Sjekk ut Nowhere Nights:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , ,


Currently there are "2 comments" on this Article:

  1. [...] De to første artiklene på siden var anmeldelser av Drive-By Truckers plate “The Big To-Do” og Kasey Andersons fantastiske “Nowhere Nights” [...]

  2. [...] Anderson er klar for å følge opp den aldeles fantastiske platen “Nowhere Nights”, som har fått tittelen “Heart Of A [...]

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (76)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

22. januar, 2015

The Westies – West Side Stories The Westies – West Side Stories

The Westies er Michael McDermotts første ekte BAND. Han har alltid stått frem som en soloartist, men i 2013 begynte ryktet å gå om et prosjekt han valgte å kalle «The Westies». Platen ble innspilt i Nashville i desember 2013, og ble først offisielt utgitt denne uken.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Ryan Adams – Ryan Adams

Ryan Adams cover art

 
I disse dager er det sterke meninger i sving angående den ferske selvtitulerte skiva til Ryan Adams. Både blodfans og deler av musikkpressen jamrer og bærer seg over at Ryan ikke sitter vuggende i et mørkt hjørne og vrir hårmanken i enda villere frisyrer mens han messer ut lavmælt angst …

Richard Thompson – Electric

Richard Thompson Electric

 

Noen artister brenner alt kruttet i starten av karrieren og havner i stabilt sideleie etter noen år. De blir i beste fall eksentriske når de har kommet gjennom sytten avrusninger og to selvbiografier med sutring, og en sjelden gang glimter noen få av dem til med en og annen låt. …

Daniel Romano – Come Cry With Me

daniel romano

Det er snart to år siden jeg oppdaget kanadiske Daniel Romano og hans klassiske countrystil. Der nye americana-artister og band har fulgt i fotsporene til Townes van Zandt og Uncle Tupelo har Romano snudd seg mot legender som George Jones og Gram Parsons og hentet inspirasjon derifra. Du har en …

Holly Williams – The Highway

holly_williams_cover

Holly Williams har ikke hatt noen enkel vei mot denne platen. Først og fremst har hun familienavnet som forplikter mer enn noe annet i amerikansk countrymusikk. Bestefaren var som alle vet Hank Williams, som alene legger lista temmelig høyt. Faren Hank Williams Jr. har også laget mye bra musikk på …

Ryan Adams: Losering – a story of Whiskeytown.

RyanLosering

Ryan Adams er på mange måter et enigma, og et fantastisk objekt for forfattere som ønsker å bryne seg litt som biograf.
Allerede i 2003 kom Michael Heathley ut med et makkverk av en biografi – som enhver med internettilgang og overfladisk kunnskap om Ryans karriere kunne smurt sammen på en …

Otis Gibbs – Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs Harder Than Hammered Hell

Otis Gibbs har blitt en favoritt her på bloggen, etter at jeg ble introdusert for mannen i forkant av Bergenfest 2011. Siden den gang har jeg karet til meg alle de gamle platene hans (takket være T-Bone og eBay), og fått se mannen live to ganger.
Nå er oppfølgeren til «Joe …

The Damn Quails – Down The Hatch

DamnQuails-DowntheHatch

Jeg ble anbefalt The Damn Quails via Facebook, og fant frem til en webside der de streamet låten «Fools Gold». Min ett og et halvt år gamle sønn brøt umiddelbart ut i ellevill dansing på gulvet, så jeg bestilte platen på flekken. Han har arvet sin fars øre for kvalitetsmusikk …

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …