Kasey Anderson flyttet fra Washington og hjem til Portland i Oregon i 2007. Det er kanskje det smarteste han har gjort, for i den prosessen begynte han å lage platen Nowhere Nights.

Sammen med bandet sitt og produsent Eric «Roscoe» Ambel (kjent fra Steve Earles band The Dukes, Joan Jett & The Blackhearts og the Del Lords, produsent for blant annet Ryan Adams, Bottle Rockets, Big in Iowa, Whiskeytown og Steve Wynn) satte han i gang med å skrive seg ut av åtte kvelende år i Washington.

Plata starter med «Bellingham Blues», en rolig låt som kunne sklidd rett inn på en skive fra Steve Earle. Låten beskriver perioden i Washington og setter stemningen for plata, som blir en slags gjenoppdagelse av at livet nødvendigvis ikke er så kjipt likevel. Men før man kommer til den konklusjonen må man altså gjennom en Bellingham Blues – eller som Kasey sier det:

«This ain’t never been my home,
I woke up in the morning,
15 years were gone.
This ain’t never been my home.»

Så tar plata av med «All Lit Up» og «Sooner/Later», som begge rocker skikkelig – før han går tilbake til Steve Earle-land med «Home», og vi får et videre innblikk i hjemkomsten til Portland.

Andersons måte å synge på setter en utrolig stemning i låten, som gjør at man faktisk hører etter – siden det er så tydelig at mannen har en historie å fortelle. Det minner på mange måter om nevnte Steve Earle – og tilstedeværelsen Mary Gauthier har på scenen. Man VET at det de forteller er ekte, og det at man tror på historien gjør at man faktisk følger med.

Tittelsporet er muligens platens beste, hvor Anderson viser at han kan kombinere tekst, melodi, trøkk og arrangement – og kommer til slutt opp med en knusegod rocker.

«There was no great revelation, there was no  blinding light
I just stopped sinkin’ in those nowhere nights»

Til slutt vil jeg trekke fram de to siste låtene på plata, «Like Teenage Gravity» og «Real Gone», to stemningsfulle og rolige låter som beskriver oppvekst i en småby på en helt utmerket måte. Glitrende avslutning på plata.

Alt i alt – Kasey Anderson forteller utrolig gode historier med låtene sine.  Det er en rød tråd gjennom hele plata, og det hele er solid gjennomført.
Han har en behagelig stemme, og han skriver utrolig gode tekster og melodier. Denne plata er virkelig verdt å sette seg ned og høre på.

Kjøp plata:
Kasey Anderson.com

iTunes

Sjekk ut Nowhere Nights:

SHARE
Forrige artikkelDrive-By Truckers – The Big To-Do
Neste artikkelMary Gauthier
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY