Home » Americana » Currently Reading:

Joe Whyte – Devil In The Details

mars 29, 2010 Americana 1 Comment

Joe Whyte gjør det helt riktige. Han høres litt ut som Ryan Adams, eller kanskje Jesse Malin, han skriver gode tekster og han skrur sammen utrolig gode låter – og så spiller han munnspill som høres akkurat ut som Steve Earle. Så kombinerer han dette til å lage plata «Devil In The Details».

«Devil In The Details» kom ut i 2007, og siden den gang har Whyte blitt plukket opp av et større management, og har turnert med flere av de store i Americanamiljøet i USA.
Og det er ikke så rart, når man hører kvaliteten på det han leverer.
Etter debuten med «The Lower 48″ i 2005 så har han jobbet jevnt og trutt for å bygge karriere – og vi går nå bare og venter på neste plate. Det antydes en EP i mai…

Tilbake til «Devil».

Plata minner mye om Ryan Adams i Hearbreaker/Gold-perioden hans, uten at de har den samme tilnærmingen til tekster. Der Ryan Adams skriver rett fra et filleristet hjerte, så er Whyte mer observatøren og betrakteren, men fra et veldig personlig ståsted. Han skriver også veldig direkte, det trengs lite tolkning av diffuse bilder for å forstå hvor Whyte vil med tekstene sine. Det kan selvsagt forklares ut fra at Whyte bor i New York, hvor man fort får et annet verdensbilde og fokus enn i North Carolina.

Whyte har en stemme som er utrolig behagelig å høre på, samtidig som han synger på en måte som publikum har betegnet som «haunting».

Plata spenner fra rockere som «Mercury» til rolige låter i nærmest gospelsteming som f.eks «No More», men har mye country-referanser i flere av låtene, f.eks førstelåta «This Foolish Heart» – hvor det er både mandolin og countryfele som viktige bestanddeler.
Andrelåta «Let Me Down» kunne vært både produsert og sunget av Ryan Adams i Heartbreaker-perioden hans.

Mange ville vel kanskje sagt at Whyte ligger litt vel tett opp mot Ryan Adams, men siden jeg er stor fan av Ryan, og han ikke akkurat er aktiv om dagen (hvis man ser bort fra metal-albumet han nettopp har laget), så er det helt greit for min del. Også når han spiller munnspill som Steve Earle på tittelsporet «Devil In The Details».

Som nevnt trykker Whyte på litt mer i låten «Mercury», og her hører man også hva som bor i mannen, både tekstmessig og låtmessig. Ikke det samme Ryan Adams-sporet her, men med en steike pen pedalsteel som ligger i bakgrunnen under litt gitar og banjo.

«Linden To LA» fortsetter i samme sporet, og det er tydelig at det er på disse låtene Whyte er seg selv, og skal man absolutt sammenligne med noe så vil jeg heller trekke litt paraleller til Whiskeytown. «Wrecking Ball» er nok en god låt, der Whyte viser frem hva som bor i stemmen hans.
Etter et par rolige låter i den litt rolige sjangeren via nevnte «No MOre», og deretter «Out Of Tune» og «Just In Case», så bryter Whyte med det vanlige «Nest siste låt på plata er platas dårligste»-konseptet som er ganske så utbredt, og leverer en sabla god låt i «It’s About Time», før han avslutter med «Ring Around The Moon» som mest av alt minner meg om gammal Rainmakers. Rainmakers med pedal steel i dette tilfellet. Og det er slettes ingen dum ting…

Alt i alt, dette er enkelt, det er pent og det er mest av alt veldig bra! Anbefales for Americanafans.

Kjøp plata hos joewhyte.com

Hør «Mercury»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Stikkord: , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. En god anmeldelse, og bra sammenligning med Ryan Adams og kompisen hans Jesse Marlin.
    Likte veldig godt sounden hans!

    Keep up the good work!

Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (149)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Translate:

DutchEnglishFrenchSpanish

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Dust of Daylight LIVE

Har du lest denne?

21. desember, 2010

Julesnop: Mary Gauthier – Christmas in Paradise

Mary Gauthiers fantastiske julesang «Christmas in Paradise», live i Ontario. Her med Tania Elizabeth på fele og kor. Nydeligere blir det ikke.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Anbefalte album 1.halvår 2014

frontpage

Sommerferien har så smått begynt å banke på døren for de aller fleste av oss. Her i Dust of Daylight-redaksjonen tar begge redaktørene sommerferie fra og med i dag og det vil si at i de tre neste ukene kun blir oppdateringer fra vårt rikholdige arkiv på Facebook-siden og på …

Mathias Lilja – Mathias Lilja

mathias_lilja_cover_art

17.januar fikk jeg en link til rootsy.bandcamp.com fra en kjenning i Tromsø. Han er en ikke ukjent rock’n’roll-dealer fra «9000 Byen» som bruker å være finkalibrert når det kommer til hva jeg setter pris på av musikk. Jeg klikket på lenken, og det som suste inn i skallen var lekre …

Parker Millsap – Parker Millsap

Parker MIllsap

Stemmen som synger på platen Parker Millsap tilhører den knapt tjue år gamle artisten Parker Millsap fra den knøttlille byen Purcell i Oklahoma. Det å bære med seg en særpreget og solid vokal ut i artistlivet er på ingen måter noe minus og det er hele tiden blitt viktigere for artister å …

The Far West – Any Day Now

The Far West - Any Day Now

Sterkt forenklet kan man kalle et suksessfullt bands karriere for en tre-trinns rakett. Først blir de fulgt av venner, bekjente og bygger seg en lokal following. Så kommer vi musikkbloggere, lokalaviser og en økende gruppe fans diltende etter etterhvert som de spiller konserter utenfor lokalområdet sitt. Til sist oppdages de …

Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant

Robert Ellis Lights from the chemical plant

Robert Ellis er et av de sikreste kortene å nevne hvis du blir spurt om hvilke artister som kommer til å prege singer/songwriter, country og americana scenen de neste tiårene. Willie og Merle kan ikke leve for all framtid og da er det heldigvis betryggende å kunne presentere Robert Ellis …

Drew Kennedy – Wide Listener

Drew Kennedy - Wide Listener

Drew Kennedy er klar med Wide Listener, oppfølgeren til det utsøkte konseptalbumet Fresh Water In The Salton Sea fra 2011. Og jeg tror enektl og greit konseptet til Kennedy denne gangen rett og slett er å skrive enda bedre låter enn han har gjort tidligere. For den Kickstarterfinansierte Wide Listener har blitt en skinnende …

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Skyline Drive – Topanga Ranch Motel

Skyline Drive - Topanga

Endelig er den her, Skyline Drives første skikkelige album. Jeg har gledet meg til denne platen helt siden jeg anmeldte den utsøkte EPen «Skyline Drive» i fjor sommer. «Topanga Ranch Motel» er høyt oppe på min liste når året skal oppsummeres, for her er absolutt alt jeg liker og verdsetter …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!