Home » Americana » Currently Reading:

Joe Whyte – Devil In The Details

mars 29, 2010 Americana 1 Comment

Joe Whyte gjør det helt riktige. Han høres litt ut som Ryan Adams, eller kanskje Jesse Malin, han skriver gode tekster og han skrur sammen utrolig gode låter – og så spiller han munnspill som høres akkurat ut som Steve Earle. Så kombinerer han dette til å lage plata «Devil In The Details».

«Devil In The Details» kom ut i 2007, og siden den gang har Whyte blitt plukket opp av et større management, og har turnert med flere av de store i Americanamiljøet i USA.
Og det er ikke så rart, når man hører kvaliteten på det han leverer.
Etter debuten med «The Lower 48″ i 2005 så har han jobbet jevnt og trutt for å bygge karriere – og vi går nå bare og venter på neste plate. Det antydes en EP i mai…

Tilbake til «Devil».

Plata minner mye om Ryan Adams i Hearbreaker/Gold-perioden hans, uten at de har den samme tilnærmingen til tekster. Der Ryan Adams skriver rett fra et filleristet hjerte, så er Whyte mer observatøren og betrakteren, men fra et veldig personlig ståsted. Han skriver også veldig direkte, det trengs lite tolkning av diffuse bilder for å forstå hvor Whyte vil med tekstene sine. Det kan selvsagt forklares ut fra at Whyte bor i New York, hvor man fort får et annet verdensbilde og fokus enn i North Carolina.

Whyte har en stemme som er utrolig behagelig å høre på, samtidig som han synger på en måte som publikum har betegnet som «haunting».

Plata spenner fra rockere som «Mercury» til rolige låter i nærmest gospelsteming som f.eks «No More», men har mye country-referanser i flere av låtene, f.eks førstelåta «This Foolish Heart» – hvor det er både mandolin og countryfele som viktige bestanddeler.
Andrelåta «Let Me Down» kunne vært både produsert og sunget av Ryan Adams i Heartbreaker-perioden hans.

Mange ville vel kanskje sagt at Whyte ligger litt vel tett opp mot Ryan Adams, men siden jeg er stor fan av Ryan, og han ikke akkurat er aktiv om dagen (hvis man ser bort fra metal-albumet han nettopp har laget), så er det helt greit for min del. Også når han spiller munnspill som Steve Earle på tittelsporet «Devil In The Details».

Som nevnt trykker Whyte på litt mer i låten «Mercury», og her hører man også hva som bor i mannen, både tekstmessig og låtmessig. Ikke det samme Ryan Adams-sporet her, men med en steike pen pedalsteel som ligger i bakgrunnen under litt gitar og banjo.

«Linden To LA» fortsetter i samme sporet, og det er tydelig at det er på disse låtene Whyte er seg selv, og skal man absolutt sammenligne med noe så vil jeg heller trekke litt paraleller til Whiskeytown. «Wrecking Ball» er nok en god låt, der Whyte viser frem hva som bor i stemmen hans.
Etter et par rolige låter i den litt rolige sjangeren via nevnte «No MOre», og deretter «Out Of Tune» og «Just In Case», så bryter Whyte med det vanlige «Nest siste låt på plata er platas dårligste»-konseptet som er ganske så utbredt, og leverer en sabla god låt i «It’s About Time», før han avslutter med «Ring Around The Moon» som mest av alt minner meg om gammal Rainmakers. Rainmakers med pedal steel i dette tilfellet. Og det er slettes ingen dum ting…

Alt i alt, dette er enkelt, det er pent og det er mest av alt veldig bra! Anbefales for Americanafans.

Kjøp plata hos joewhyte.com

Hør «Mercury»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord: , , , , , , , ,


Currently there is "1 comment" on this Article:

  1. En god anmeldelse, og bra sammenligning med Ryan Adams og kompisen hans Jesse Marlin.
    Likte veldig godt sounden hans!

    Keep up the good work!

Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (51)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

Please email us at the above adress, for review consideration.

 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

28. mai, 2010

Ryan Adams – Gold Ryan Adams – Gold

Oppfølgeren til solodebuten «Heartbreaker» lå klar i butikkene i slutten av september 2001, og fikk sin store hit med låten «New York, New York» når flyene krasjet på Manhattan. Ryan hadde ved en tilfeldighet spilt inn videoen til låten med utsikt til Twin Towers, og fikk stor oppmerksomhet i den perioden. Gold er fortsatt min favoritt blant Ryans offisielt utgitte plater.

Anbefalte artikler

DoD Sessions: Mary Gauthier

DoD-Sessions-Mary-Gauthier

Vi har hatt besøk av Mary Gauthier i vår videoserie «Dust of Daylight Sessions». Her inviterer vi musikere vi setter pris på til å spille noen låter de selv ønsker å dele med våre lesere.
Mary er aktuell med platen Trouble and Love, som vi anmeldte i sommer. De to låtene hun …

Robert Larisey – Nights Take Forever

Robert Larisey Nights Take Forever

Robert Larisey er ikke bare en dyktig melodimaker, han er også en historieforteller av rang. Og fortjener DIN oppmerksomhet!

Andrew Combs – Tennessee Time

Andrew combs tennessee time

Andrew Combs debut EP, som bar bud om en fantastisk artist som var på vei mot noe stort.

Frem Fra Glemselen: The Wailin’ Jennys – Firecracker

thewailinjennys_firecracker_1000_1024x1024

Andreplaten fra The Wailin’ Jennys er alt førsteplaten ikke er. Nydelige låter og flotte stemmer.

Chip Robinson – Mylow

Chip Robinson Mylow

En av historiens beste og sterkeste plater, fra en mann som nådd bunnen og funnet veien hjem.

Frem fra glemselen: Magnolia Electric Co. – What Comes After The Blues

Magnolia Electric - What Comes After The Blues

For noen år siden hang jeg på et meget hyggelig forum der vi hadde et konsept der man med jevne mellomrom lagde cd-samlinger med sine favorittlåter og sendte til en ukjent person et eller annet sted i verden – litt som «Secret Santa»… man får tildelt et navn og en …

Kathleen Edwards – Back To Me

Kathleen Edwards Back To Me

Kathleen Edwards «Back To Me» er påbudt vare i enhver platesamling.

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.